Hva nå?

Jeg sto på gata utenfor det som var mitt hjem i Spania. Det var akkurat som om jeg ikke kjente meg igjen... Hele verden virket forandret! Jeg måtte gjemme meg bak søppelbøttene utenfor bygningen i noen sekunder før jeg visste hva jeg skulle gjøre.

Jeg hadde veska mi, den hadde jeg fått med meg. Jeg åpnet den spent å så hva som var oppi den. Lommebok, lipgloss og nøkler til leiligheten og bilnøkler! Bilen!!! Jeg måtte komme meg i bilen..

Hvor drar du når hele verden virker fæl og truende? Når du er så fortvila og utenfor at du ikke tenker klart? Jeg hadde ingen nære venner jeg kunne dra til. Bestevenninnen min var nok fortsatt i Barcelona, og ikke vet jeg om jeg hadde dratt til henne uansett...

Jeg følte en enorm skam over forholdet jeg hadde rotet meg opp i med Miguel. Jeg hadde ikke følt skam pga det på fredag morgen, men NÅ, etter DEN helgen, følte jeg meg helt ubrukelig som hadde hatt så dårlig dømmekraft og innledet noe med djevelen selv!

Gudameg så ENSOM jeg var! Jeg hadde ingen jeg følte jeg kunne rømme til eller be om hjelp. Jeg hadde bare megselv i hele verden akkurat nå! Jeg bestemte meg med en gang; Jeg kunne ikke nå, eller noen gang, fortelle mamma og pappa at noe så grusomt hadde skjedd meg! De kunne dø av fortvilelse. Jeg mente det bokstavlig; DØ! ...av håpløshet, hjelpesløshet og sorg! Hat og sinne mot udyra. OG, jeg trodde de da de sa at jeg ikke levde lenge hvis jeg noen gang fortalte en eneste levende sjel om den helgen.

Min spanske X, han som kanskje ikke var helt X egentlig, han som kalte meg Tetris, var i Salamanca, trodde jeg. Ikke hadde vi mobiltelefoner, og ikke visste jeg HVOR i Salamanca han var, men det var dit han dro siste gangen vi tok farvel.

Jeg satt meg i bilen og kjørte uten mål og mening! I bilen følte jeg meg trygg! Jeg elsker å kjøre bil, og bil + musikk er to av mine favoritt ting i hele verden! Den dagen hjalp det ikke mye på følelsene eller nervene noen av delene, men jeg måtte bort!

Jeg husker ikke selve bilturen, hvordan jeg kjørte, hvordan landskapet utenfor bilvinduet var osv, men jeg husker godt at jeg kjørte gjennom hele Madrid bare ved hjelp av å lese skilt.  Jeg visste hva de største byene utenfor Madrid het, og fulgte skiltene til den største nord for Madrid. Deretter husker jeg bildene i hodet av skiltene til Salamanca videre underveis...

7 - 8 timer etter at jeg satt meg i bilen, kjørte jeg rundt i Salamanca. Byen min X, Victor var fra, og nå mest sannsynlig var i som sagt. Jeg MÅTTE finne han! Jeg visste ikke hva jeg skulle si, hva jeg egentlig ville eller noe som helst, men jeg trengte Victor!

Jeg visste Victor var en kjent person i Salamanca´s uteliv. Han jobbet med public relations og promotion for utesteder, og var også bartender på stedene når det passet seg. Mest for å være sosial med bargjestene og for å "henge der". Jeg hadde vært i byen sammen med han, og også rundt på de stedene han hadde tilknytning til. Heldigvis har jeg god retningssans, og husker lett steder.

Jeg fant raskt en bar jeg kjente igjen; El Moderno! I lommeboka hadde jeg et bilde av Victor, og det var jeg overlykkelig for nå! Bra jeg ikke hadde kastet det, sånn som jeg ved flere anledninger hadde tanker om.

Jeg husker den enorme lettelsen jeg følte da jenta i baren sa smilende at ja gutten på bildet kommer innom hver eneste kveld! Ganske utrolig at jeg klarte å komme så nær han ved første forsøk... Jeg ante jo ikke om jeg kom til å finne han da jeg satt meg i bilen i Alfaz del pi i sør.

For første gang i mitt liv kjøpte jeg en drink for å roe meg ned! Jeg ble sittende i noe som føltes som en evighet. Jeg prøvde å være usynlig, for ansiktet mitt så ikke pent ut, og jeg var temmelig ustelt, men jeg måtte sitte der! Jeg MÅTTE finne han...

"TETRIS!!!!" En høy, sjokkert, men utrolig glad, kjent og kjær stemme jomet igjennom lokalet! Øynene glitret, men ble raskt fulle av spørsmål og bekymring da han så meg...

"Jeg kan ikke være ALENE! Jeg klarer IKKE være alene! Du MÅ bli med meg, for ALLTID!" De ordene kommer jeg aldri til å glemme at jeg sa...

 

METTE

"Tetris"

 

#salamanca #hvanå #elmoderno #isjokk #orkerikkeværealene  

2 kommentarer

Mai

18.12.2015 kl.12:05

<3

mettesbobler

18.12.2015 kl.12:16

Mai: <3
Takk for at du er en så trofast leser!!! Du gir meg mot og vilje til å fortsette...

Skriv en ny kommentar

mettesbobler

mettesbobler

44, Lier

Jeg heter Mette Breda-Ruud, og er nok en form for "Kjerringa mot strømmen" som alikevel gjør mitt beste for ikke å fremstå som bitchy! Jeg er avhengig av musikk og elsker bling-bling og stæsj! Jeg er vegetarianer kun fordi jeg er så inderlig glad i dyr! Når eller hvis jeg trener, er YOGA det jeg sverger til, eller så bare rett og slett danser jeg rundt i huset mens jeg hører på dance/trance/vocal trance musikk. Underbevisstheten min er kontinuerlig på jakt etter vakre ting og unik design. Jeg liker meg best på steder med palmer og ble garantert ikke født med ski på beina! Selv har jeg født 2 barn og er så heldig at jeg fortsatt er gift med pappaen deres, snart 20 år etter at vi møttes! Vi bor på Nesøya i Asker kommune, og har derfor kort vei inn til Oslo! Jeg er mer en kaféjente enn en skogsjente. Jeg føler ofte at jeg ser på verden på en litt annen måte enn gjennomsnittet, så derfor valgte jeg å kalle denne bloggen for Mettesbobler, fordi jeg ofte er i min egen boble. Håper du kan kose deg mens du leser og ser på bloggen min, og føle det som en form for underholdning, mens du samtidig får innblikk i noen av mine erfaringer i livet, på godt og vondt... Tenker også at det blir litt som en look book, coffee table book, altså bare bilder og motiver jeg av en eller annen grunn vil dele med deg, uten så mye tekst... Kanskje du kan finne motivasjon eller få noen gode ideer spesielt innen mote, interiør og design... VELKOMMEN til Mettesbobler!

Kategorier

Arkiv

hits